Den nye bloggen er enda under "oppussing", men ved å trykke her kommer du direkte til den.

Jeg kommer til å legge denne bloggen død. Så for de som vil fortsette å følge meg, så får dere spørre meg om den nye. Denne blir stående åpen, enn så lenge.

Jeg behøver litt avstand fra det meste kjenner jeg, så jeg forsvinner litt, men bare vent, før dere vet det, så kommer jeg tilbake! :)

Jeg håper året mitt blir seende noe slik ut:

Februar - AEG, og kurs med Renate
Mars - Praksis
April - Skitur med klassen -.- (Besøk av Lise <3 )
Mai - Eksamen
Juni - Eksamen
Jui - Juli - August - Jobb i parken
August - Begynne andre året på FLU.
September - begynne på lappen
Oktober -
November -
Desember - Feire jul i Afrika.

She's been crying at night
I don't know what to do
She's been screaming your name
She's been bleeding for you
I'm standing all alone
I've got nothing to live for

And she reminds me of you
And it breaks my heart in two

Selv når du ikke er glad, selv når du er neffor, når du ikke ønsker. Selv om det kanskje ikke kan redde din, kan det redde noen andres. :)

I går fikk jeg flettet Dreads i håret :)

Jeg savner deg Marron! Jeg har ikke lyst å gi slipp på deg.
Jeg ser på filmene av jeg og du, om og om igjen.
Det er rart å si det, men jeg tror til og med at jeg savner deg mer enn jeg savner Slepen. Jeg skulle ønske jeg hadde flere bilder, og flere videoer jeg kunne se på, men det har jeg ikke.

Jeg savner deg!

Da jeg flyttet inn, så rommet mitt en stund ut som dette;

Det var flytterot, og mørkt. Det er fremdeles rotete, og mørkt. Men jeg har gjort mye med rommet siden da.

(Ja, jeg har en kasse under bordet, og masse rot i sofaen, det meste av det er reine klær som jeg ikke har brettet enda.. også Thom Kevin da ;) )

(plakaten som henger over sengen min, på den står det "den som sover, synder ikke", og den fikk jeg av Sine julen før hun døde. Det er snart 7 år siden.)

Det hender at jeg ser meg selv i speilet, og tenker at "Gosh! Du er nydelig!", også tenker jeg "Stakkars de som ikke er like nydelige som meg". Etterpå tar jeg meg selv i nakken og tenker "Hvordan kan du tenke slik om andre mennesker? De er jo like nydelige..." Så synker jeg sammen på gulvet, gråtende. Tenker, at til syvende og sist, er det ikke de som er alene, ensome, triste. Det er det jeg som er. Så da har det ikke så mye å si om jeg syns jeg er vakker. De syns ikke det, og da betyr det ikke noe...